Om dyr og strikking

Min 14 år lange karriere som budeie er nå avsluttet.

3 av Nannestad-venninnene

Andre venninner som forsvant for et års tid siden.

Nannestad-venninnene dro fra gården til de evige beitemarker i går. Det er tomt  og rart i fjøset nå. Litt vemodig og litt godt også. Det skal bli godt å slippe å være bundet av dyrene, godt å slippe å jage forskremte dyr som har forvillet seg på rømmen.Godt å slippe kumøkkfæler av støvler uti gangen. Men kommer til å savne deres fornøyde hopp og spring ved kuslipp ut på beite om våren, søte kalver og kuenes rolige vesener når de ligger og ørter ute på en grønn åker.



Mine venner på facebook har kommet med mange "gode" tips om hva jeg nå skal fylle fritiden min (akkurat som det er et problem - jeg som alltid har et strikketøy for hånden). For tiden har jeg ånden for vottestrikking. Målet er å få brukt opp noe av de tynne Rauma finullgarnet jeg har liggende. Nå har jeg heldigvis fått reparert fotolinsa mi, så nå kan jeg endelig få tatt noen klare bilder igjen. Det skal bli bra!




Og hvis jeg blir arbeidsledig kan jeg jo bare strikke en genser til Dølahesten vår, eller anskaffe meg nye høner og strikke vinterkåper til dem. He he..